Den norske regjeringen har godkjent anskaffelsen av to ekstra ubåter og en ny pakke med langtrekkende missiler, noe som øker de totale forsvarsinvesteringene til rundt 6,5 milliarder dollar. Opplysningene ble offentliggjort av den norske avisen Verdens Gang (VG).
+ Guardian Defender intensiverer trening mellom Storbritannia og Nederland for arktisk oppdrag i 2026
Ifølge publikasjonen har Oslo besluttet å utvide ubåtprogrammet sitt ved å godkjenne kjøpet av ytterligere to enheter produsert i Tyskland, i tillegg til de fire som ble bestilt tidligere. Selv om modellen ikke ble spesifisert, er det kjent at Norge i mars 2021 signerte en kontrakt for fire ubåter av typen 212CD med det tyske selskapet Thyssenkrupp Marine Systems (TKMS).
Ifølge den nåværende tidsplanen skal den første ubåten leveres til Sjøforsvaret i 2028, med ferdigstillelse av programmet planlagt til 2033. Inkluderingen av to nye ubåter vil øke de totale prosjektkostnadene med 46 milliarder norske kroner (4,552 milliarder USD), hvor det opprinnelige budsjettet for de fire enhetene var anslått til et tilsvarende beløp.
“Det er dyrt, men det er en betydelig investering i Norges sikkerhet. En krise eller krig ville koste mye mer,” uttalte forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Tiltaket følger anbefalinger fra 2023 fra Norges forsvarssjef, som tok til orde for en omfattende modernisering av marine- og kystvaktskapasiteter. Blant hans prioriteringer var nettopp utvidelsen av ubåtflåten fra fire til seks enheter.
“Ubåter er uten tvil det mest slagkraftige avskrekkingsmiddelet. Derfor er det svært viktig at vi som stat kan operere ubåter samtidig i flere områder,” sa sjefen for Sjøforsvaret, Oliver Berdal.
I tillegg til utvidelsen av ubåtflåten har Norge også godkjent kjøpet av langtrekkende missiler til en verdi av 19 milliarder kroner (1,88 milliarder USD). Pakken inkluderer utskytningssystemer, missiler, treningsmateriell, integrert logistikk og støttesystemer.
Forsvarsministeren uttalte at anskaffelsen styrker landets avskrekkingsevne: “Det er viktig at vi har defensive kapasiteter som kan holde en potensiell fiende på avstand. Våpen med lang rekkevidde har en avskrekkende effekt fordi de kan nå mål dypt inne på fiendtlig territorium om nødvendig.”
Selv om han ikke avslørte hvilken leverandør som ble valgt, bekreftet Sandvik at det tyske selskapet KNDS ble eliminert fra konkurransen. To kandidater gjenstår: HIMARS-systemet fra amerikanske Lockheed Martin og det sørkoreanske K239 Chunmoo fra Hanwha Aerospace. Ifølge portalen Hartpunkt skal regjeringen helle mot å velge Chunmoo.
Kilde og bilder: TKMS | vg | militarnyi. Dette innholdet ble laget med hjelp av kunstig intelligens og gjennomgått av redaksjonen.
